22. juli 2008

slottsfjell

Jeg gråter. Nå og plutselig.
Damen i butikken snur seg vekk. Hun er brydd.
Pusten er blytung.
Mobilen ringer.
Mange ubesvarte anrop.
Jeg er sliten.
Jeg har jobbet med en festival.

2 kommentarer:

Dan sa...

Håper du snart er tilbake som ditt smilende selv som jeg husker deg som.

Maria Amelie sa...

er på vei! :-)