slottsfjell

Opprigg fortsetter.

Vi ler av folk som kan ikke laminere ting, bestemødre som ringer og vekker folk kl syv på morgen, folk som sitter ved siden av printeren på møte og det begynner å komme ark ut av den, sånn at personen hopper i stolen og detter helt ut av samtalen, folk som uttaler "hei.. eeh.. jeg ringer.. eeh. fra slott-s-fjell-s-festivalen" og trenger morgenkaffen sin, det er folk som sjekker værvarselet hvert tiende minutt og oppdaterer alle andre, jeg tenker på mamma som skal lage supper til Kent og alle de mange ekstra madrassene som ligger hjemme hos meg og venter på besøk.

Det er meg trøtt som krabber inn på kontoret og får masse energi og festivalstemning på kontoret og kjenner sommerfugler i magen og jeg tenker at det er nå det skjer, sove og slappe av kan jeg gjøre neste uke, men nå gjelder det.

Og at det finnes ingen andre pass i verden enn Slottsfjell-festivalpass, eller ingen andre sted å være enn Slottsfjell, eller ingen noen andre å tenke på enn bare Slottsfjell, eller ingen andre å elske enn Slottsfjell men jeg savner blogging og jeg føler at jeg må skrive bitte litt allikevel. Før morgenmøte/rushet begynner og jeg vil igjen krabbe hjem med vondt i hodet en gang sent på kvelden og tenke at nå er jeg helt ferdig også vil jeg komme på kontoret neste morgen igjen og igjen komme på festivalstemning. Og sånn går det til det plutselig over.