festival

Jeg blir sittende på kontoret til kl halv ni på kvelden og innser at jeg har snart vært der i 12 timer. Det verker i øyene og hodet mitt fungerer ikke lenger. Jeg tenker på alt jeg burde ha gjort tidligere i år, enn nå uken før festivalen. Jeg tenker negativt og det er ikke bra.

Jeg finner på hvordan jeg kan trylle frem flere frivillige og finne flere løsninger for å skaffe flere vakter. Det blir nesten som sport, å få det til selv om det virker helt umulig akkurat nå. Man tester seg selv på en festivaljobb, det er snakk om å fikse ting på kort tid. Og det er snakk om å jobbe i team, backe hverandre og klare å smile og være glad tross utfordringer. Det er en uke, det er syv dager til, det er 24 timer i døgnet og ikke en time skal gå tapt til sutring, men brukes til å gjøre så mye man rekker.

Jeg tenker på møte vi hadde i administrasjonen i dag, mens vi lo oss i hjel av så mange ting, og husket hvordan ting var første og andre året og hvor langt vi har kommet nå. Det er hyggelige folk og det er folk man er trygg på, samtidig som man har lært hvem man skal mase på og hvem som fikser ting fort, og hvem er kontrollfreak, man kjenner hverandres feil og positive sider og selv om man ikke gir så mye ris og ros, så ligger det så mye av det i undertoner, mellom linjene. Da blir jeg glad for å være med i en gjeng som dette og skape en festival og lære så mye på så kort tid, og tenker at Slottsfjellfestivalen bør jo gå bra i år også.

Uuuuhh... nå begynner jeg å glede meg litt.