En utrolig fin video fra New York.
The Manhattan Project HD1080P from Cameron Michael on Vimeo.
11 Jun 2012
8 Jun 2012
31 May 2012
30 May 2012
20 May 2012
.PNG)
.PNG)
.PNG)
.PNG)
19 May 2012
På vent
Et samarbeid mellom Redd Barna, revy-ildsjel Gro Lystad, Are Kalvø, Ida Berg Slang og ungdommene fra Hobøl asylmottak førte til revy På Vent.
Jeg var også med og besøkte ungdommene flere ganger på mottaket og hørte på deres historier. Dessverre fikk jeg ikke tid til å involvere meg i større grad. 8-16 jobb og mange foredrag og festivaljobbing gjør virkelig at alle tiden forsvinner.
Jeg er veldig spent på forestillingen som vises i morgen, søndag 20 mai. Ut i fra det lille jeg fikk innblikk i gjennom møter med ungdommene, tror jeg det blir veldig sterkt om unge liv satt på vent av et pennestrøk og krig.
Revyen vises på Bondeungdomslaget i Oslo, rett overfor Det norske teateret.
Her er litt om prosjektet
Jeg var også med og besøkte ungdommene flere ganger på mottaket og hørte på deres historier. Dessverre fikk jeg ikke tid til å involvere meg i større grad. 8-16 jobb og mange foredrag og festivaljobbing gjør virkelig at alle tiden forsvinner.
Jeg er veldig spent på forestillingen som vises i morgen, søndag 20 mai. Ut i fra det lille jeg fikk innblikk i gjennom møter med ungdommene, tror jeg det blir veldig sterkt om unge liv satt på vent av et pennestrøk og krig.
Revyen vises på Bondeungdomslaget i Oslo, rett overfor Det norske teateret.
Her er litt om prosjektet
14 May 2012
8 May 2012
snart bursdag
The House That Lars Built er en morsom blogg om hus og stemning. Har du bursdag snart? Her er gode tips til hvordan lage ballonger med annerledes vri.
Bilde:Hilde Granhat
Sjekk også ut hennes serie med This Girl..
Bilde:Hilde Granhat
Sjekk også ut hennes serie med This Girl..
7 May 2012
Språklære fra Jan Erik Vold
Returnere
betyr: å sende
tilbake. Å returnere en pakke
betyr å sende pakken
tilbake til der
den kom
fra. Å returnere et menneske betyr å sende
vedkommende tilbake
til det land denne person
kom fra. Nathan, 7 år gammel, født på
Stord, har aldri
vært i Etiopia. Å sende
Nathan ut av Norge
heter ikke å returnere.
Det heter: å deportere
4 May 2012
Yalda
I dag ble det arrangert en konferanse på Litteraturhuset. Tema var "Barns beste" og belyste dagens situasjon for barn på flukt i Norge.
Jeg fikk dessverre ikke med meg hele konferansen på grunn av jobb, men i lunsjpausen rakk jeg å høre om grasrotengasjementet i Tromsø fra Bård A. Berg fra støttegruppen for Yalda og Allan.
Flere tusen mennesker deltok i 1.mai demonstrasjonen i Tromsø og halvparten gikk bak banner for Yalda. Yalda fylte 10 år på 1. mai og fikk bursdagskake og en sang dedikert til henne.
Hun er født i Danmark og har bodd i Norge siden hun var 3 år gammel. Hun har også gått på skole her i mange år. Hun og familien kan bli deportert, og siden faren kommer fra et annet land kan familien bli i tillegg splittet.
Innsatsen fra støttegruppa som har hjulpet så langt er beundringsverdig.
Her er et bilde fra FB-sida deres.
Jeg fikk dessverre ikke med meg hele konferansen på grunn av jobb, men i lunsjpausen rakk jeg å høre om grasrotengasjementet i Tromsø fra Bård A. Berg fra støttegruppen for Yalda og Allan.
Flere tusen mennesker deltok i 1.mai demonstrasjonen i Tromsø og halvparten gikk bak banner for Yalda. Yalda fylte 10 år på 1. mai og fikk bursdagskake og en sang dedikert til henne.
Hun er født i Danmark og har bodd i Norge siden hun var 3 år gammel. Hun har også gått på skole her i mange år. Hun og familien kan bli deportert, og siden faren kommer fra et annet land kan familien bli i tillegg splittet.
Innsatsen fra støttegruppa som har hjulpet så langt er beundringsverdig.
Her er et bilde fra FB-sida deres.
3 May 2012
better life
Laleh har sluppet en nydelig plate, Sjung.Sangen Better Life handler om flyktninger.
Leave your country
Leave the notes
Of your future and your goals
Leave your language
You once spoke
Leave the soil where you were born
Leave all
Leave the guards
Leave the stone crushed in your heart
Leave your country
Leave the notes
Of your future and your goals
Leave your language
You once spoke
Leave the soil where you were born
Leave all
Leave the guards
Leave the stone crushed in your heart
28 Apr 2012
13 Mar 2012
Jeg anklager
Jeg anklager
Publisert: 8. mars 2012 - 22:40, Morgenbladet
KRONIKK Rune Berglund Steen
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at Abdulkarim Hossain ble torturert i Syria etter tvangsretur fra Norge, at han ble kledd naken, hengt opp ned i tre dager og slått med balltre.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at 19 år gamle Rahim Rostami, som kom til Norge da han ennå var et barn, ble tvangssendt rett inn i et iransk fengsel.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at livet til Yemane Teferi fortsetter å renne bort etter at han har levd i eksil i over 30 år og på asylmottak i 22 år.
Jeg anklager regjeringen for ikke engang å prøve å forstå hva «frykt» betyr – den frykten som har holdt ham unna det helvetet av krig og undertrykkelse som har vært hans hjemland Eritrea i flere tiår.
Jeg anklager regjeringen for å tro at asylsøkeren som ble funnet død i Hersjøen sist vår etter å ha flyktet fra utlendingsinternatet på Trandum, ikke sier noe av betydning om vårt samfunn, at hans frykt og hans desperate flukt ikke vedkommer oss.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at familier splittes, at barn holdes fra sine foreldre, ektefeller fra sine ektefeller.
Jeg anklager regjeringen for at hver gang den utsetter en løsning for lengeværende barn, gjør den barn vondt.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at mennesker går til grunne i gatene våre.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om 25-åringen som har levd på gaten i Oslo i mer enn tre år fordi det er bedre enn et fengsel i Etiopia.
Jeg anklager regjeringen for at når jeg advarer om at han en dag vil bli funnet død i et portrom eller under en bro hvis ingen gjør noe, kommer ikke regjeringen til å gjøre noe.
Jeg anklager regjeringen for å lukke øynene for den papirløse etiopiske moren som selger seg for å kunne ta seg av sine barn.
Jeg anklager regjeringen for, i møtet med menneskelig sårbarhet, å sette hardt mot hardt.
Jeg anklager regjeringen for å betale penger til det etiopiske diktaturet og for å samarbeide med diktaturets sikkerhetstjeneste for å kvitte seg med en håndfull medmennesker som ikke har gjort noen fortred.
Jeg anklager regjeringen for at de, uten å mukke, ville ha inngått tilsvarende returavtaler med Franco og Mussolini.
Jeg anklager regjeringen for å sende palestinere tilbake til en okkupasjon uten utgang, for å bidra til å håndheve fengselet som er så mange palestineres liv.
Jeg anklager regjeringen for å ha etablert en asylpolitikk hvor palestinere som er blitt torturert til bevisstløshet av Hamas, får blankt avslag og reklamemateriell for frivillig retur.
Jeg anklager regjeringen for å tenke at Garolin og sønnens død er fullt og helt Garolins ansvar, som om alle vi andre – samfunnet omkring – overhodet ikke finnes.
Jeg anklager oss alle for å leve videre som om de aldri engang hadde vært iblant oss.
Jeg anklager regjeringen for å ha mistet både hjertet og hodet i asylpolitikken.
Jeg anklager regjeringen for å være, dypest sett, en mann uten egenskaper.
Jeg anklager regjeringen for å se de 1001 grunnene til å være streng, men ikke de 1001 grunnene til å være rettferdig.
Jeg anklager regjeringen for ikke å forstå at å være streng mot mennesker som har mistet alt, ikke er å være rettferdig.
Jeg anklager regjeringen for ikke å forstå at urettferdighet alltid skapes akkurat slik den skapes her i Norge.
Jeg anklager regjeringen for å tåle så inderlig vel.
Jeg anklager regjeringen for å representere det rikeste av folk i det rikeste av land i den fredeligste av tider på et vis som gjør oss til det mest stakkarslige av folk.
Rune Berglund Steen
Forfatter og kommunikasjonsansvarlig
ved Antirasistisk Senter
Publisert: 8. mars 2012 - 22:40, Morgenbladet
KRONIKK Rune Berglund Steen
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at Abdulkarim Hossain ble torturert i Syria etter tvangsretur fra Norge, at han ble kledd naken, hengt opp ned i tre dager og slått med balltre.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at 19 år gamle Rahim Rostami, som kom til Norge da han ennå var et barn, ble tvangssendt rett inn i et iransk fengsel.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at livet til Yemane Teferi fortsetter å renne bort etter at han har levd i eksil i over 30 år og på asylmottak i 22 år.
Jeg anklager regjeringen for ikke engang å prøve å forstå hva «frykt» betyr – den frykten som har holdt ham unna det helvetet av krig og undertrykkelse som har vært hans hjemland Eritrea i flere tiår.
Jeg anklager regjeringen for å tro at asylsøkeren som ble funnet død i Hersjøen sist vår etter å ha flyktet fra utlendingsinternatet på Trandum, ikke sier noe av betydning om vårt samfunn, at hans frykt og hans desperate flukt ikke vedkommer oss.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at familier splittes, at barn holdes fra sine foreldre, ektefeller fra sine ektefeller.
Jeg anklager regjeringen for at hver gang den utsetter en løsning for lengeværende barn, gjør den barn vondt.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at mennesker går til grunne i gatene våre.
Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om 25-åringen som har levd på gaten i Oslo i mer enn tre år fordi det er bedre enn et fengsel i Etiopia.
Jeg anklager regjeringen for at når jeg advarer om at han en dag vil bli funnet død i et portrom eller under en bro hvis ingen gjør noe, kommer ikke regjeringen til å gjøre noe.
Jeg anklager regjeringen for å lukke øynene for den papirløse etiopiske moren som selger seg for å kunne ta seg av sine barn.
Jeg anklager regjeringen for, i møtet med menneskelig sårbarhet, å sette hardt mot hardt.
Jeg anklager regjeringen for å betale penger til det etiopiske diktaturet og for å samarbeide med diktaturets sikkerhetstjeneste for å kvitte seg med en håndfull medmennesker som ikke har gjort noen fortred.
Jeg anklager regjeringen for at de, uten å mukke, ville ha inngått tilsvarende returavtaler med Franco og Mussolini.
Jeg anklager regjeringen for å sende palestinere tilbake til en okkupasjon uten utgang, for å bidra til å håndheve fengselet som er så mange palestineres liv.
Jeg anklager regjeringen for å ha etablert en asylpolitikk hvor palestinere som er blitt torturert til bevisstløshet av Hamas, får blankt avslag og reklamemateriell for frivillig retur.
Jeg anklager regjeringen for å tenke at Garolin og sønnens død er fullt og helt Garolins ansvar, som om alle vi andre – samfunnet omkring – overhodet ikke finnes.
Jeg anklager oss alle for å leve videre som om de aldri engang hadde vært iblant oss.
Jeg anklager regjeringen for å ha mistet både hjertet og hodet i asylpolitikken.
Jeg anklager regjeringen for å være, dypest sett, en mann uten egenskaper.
Jeg anklager regjeringen for å se de 1001 grunnene til å være streng, men ikke de 1001 grunnene til å være rettferdig.
Jeg anklager regjeringen for ikke å forstå at å være streng mot mennesker som har mistet alt, ikke er å være rettferdig.
Jeg anklager regjeringen for ikke å forstå at urettferdighet alltid skapes akkurat slik den skapes her i Norge.
Jeg anklager regjeringen for å tåle så inderlig vel.
Jeg anklager regjeringen for å representere det rikeste av folk i det rikeste av land i den fredeligste av tider på et vis som gjør oss til det mest stakkarslige av folk.
Rune Berglund Steen
Forfatter og kommunikasjonsansvarlig
ved Antirasistisk Senter
2 Mar 2012
foto
Jeg og min venn i Trondheim startet en tumblr. Hver uke velger vi et nytt tema, tar et bilde hver og legger det ut:-)
Slik blir man mer observant på små detaljer, lysstråler og temaer som omringer oss i hverdagslivet.
Slik blir man mer observant på små detaljer, lysstråler og temaer som omringer oss i hverdagslivet.
1 Mar 2012
23 Feb 2012
vi som er få
I dag var jeg på Baksnakk med Jonas Hassen Khemiri. Teaterstykket hans Vi som er hundre er satt opp på Det norske teateret. Han virket sterk og langt fra overfladisk uansett hvilke temaer som ble tatt opp i løpet av dialogen.
Han leste opp denne flotte teksten som ble skrevet i 2010, men var aktuell i Norge i forbindelse med 22.juli. Jag ringer mina brødre.
Teaterstykket har tidligere blitt satt opp på Rogaland Teater og i 2010 fikk Heddaprisen for Årets forestilling. Her er noen bilder.
Gleder meg til å se den neste uke:-)
Han leste opp denne flotte teksten som ble skrevet i 2010, men var aktuell i Norge i forbindelse med 22.juli. Jag ringer mina brødre.
Teaterstykket har tidligere blitt satt opp på Rogaland Teater og i 2010 fikk Heddaprisen for Årets forestilling. Her er noen bilder.
Gleder meg til å se den neste uke:-)
22 Feb 2012
hymns fra festival
By:Larm.
Hele forrige uke har jeg jobbet døgnet rundt. En del på min vanlige jobb og resten av døgnet med by:Larm. Jeg sov til og med skikkelig dårlig fordi eneste jeg tenkte på var Excelskjemaer, jeg sov og formulerte eposter og to-dolister som jeg glemte å skrive før jeg la meg.
Det er herlig på en småsadistisk måte. Fordi det er nettopp slik det føles å jobbe med en festival. Det er altoppslukende opplevelse. Det er som å dra på ferie og koble helt av, bare at i stedet for å slakke på stranda sitter man foran PC`en eller snakker med hundre mennesker om hundre forskjellige ting, smiler og fikser og fikser.
Avkobling med festival er bra. Det er tid hvor man kan si disse to ukene er det ingenting annet som betyr noe - bare festival. Man er godt skjermet fra andre sidegjøremål som ikke gjelder festival, og man endelig får gjort noe konkret.
Som for eksempel organisering av de 300 frivillige sammen med Hilde, en annen frivilligansvarlig, eller utdeling av 300 GRATIS bylarmpass(!) til dyktige Slottsfjellfrivillige, eller oppdagelse og utdeling av Hansaprisen til ÅretsFrivillig til Tore B,Kristiansen aka Superfrivillig.
Nå er by:Larm over, men snart blir det frivillig fest(den er under planleggingen hvis du lurte) og musikkmimring over band man hørte på by:Larm.
Her er et av dem. Håper du får en fin uke:-)
Hele forrige uke har jeg jobbet døgnet rundt. En del på min vanlige jobb og resten av døgnet med by:Larm. Jeg sov til og med skikkelig dårlig fordi eneste jeg tenkte på var Excelskjemaer, jeg sov og formulerte eposter og to-dolister som jeg glemte å skrive før jeg la meg.
Det er herlig på en småsadistisk måte. Fordi det er nettopp slik det føles å jobbe med en festival. Det er altoppslukende opplevelse. Det er som å dra på ferie og koble helt av, bare at i stedet for å slakke på stranda sitter man foran PC`en eller snakker med hundre mennesker om hundre forskjellige ting, smiler og fikser og fikser.
Avkobling med festival er bra. Det er tid hvor man kan si disse to ukene er det ingenting annet som betyr noe - bare festival. Man er godt skjermet fra andre sidegjøremål som ikke gjelder festival, og man endelig får gjort noe konkret.
Som for eksempel organisering av de 300 frivillige sammen med Hilde, en annen frivilligansvarlig, eller utdeling av 300 GRATIS bylarmpass(!) til dyktige Slottsfjellfrivillige, eller oppdagelse og utdeling av Hansaprisen til ÅretsFrivillig til Tore B,Kristiansen aka Superfrivillig.
Nå er by:Larm over, men snart blir det frivillig fest(den er under planleggingen hvis du lurte) og musikkmimring over band man hørte på by:Larm.
Her er et av dem. Håper du får en fin uke:-)
12 Feb 2012
helgens sløve hjerteslag
Uken gikk fort. Svusj! Og da var det søndag. Søndagen før det braker løs - by:Larm, frivillige fra Slottsfjell som kommer på besøk, årets frivilligprisen som deles ut på torsdag 16 februar.
Fra å jobbe dobbelt hver dag hele uken(inkl lørdag) finner jeg meg selv i underlig tilstand idag. To-dolisten tar jo aldri slutt, men søndagen og den sløvheten den tar med seg minsker hele to-dolisten til det mest grunnleggende et moderne menneske(vel i det minste jeg) trenger på en søndag: lage mat, spise mat, støvsuge, se en serie og spise en appelsin.
Fra studenthverdag og forfatterens forandrelige skrivedøgn er fast jobb noe helt annet. Månedene i Teknisk Ukeblad har ført til at kroppen lytter til hverdagen og nekter å gjøre mye i helgene. Man pusher seg selv gjennom hverdagen, perfeksjoner kunsten med effektivisering og ser mot helgen. I helgen tenker man, da skal jeg rekke å gjøre andre ti tusen forskjellige ting. Men nei da. Kroppen har helt annen plan. Kroppen skal ta det med ro.
Håper kroppen din også tar det med ro i helgen. Og hvis ikke den gjør det, så stopp med det du gjør og hør på den fine sangen. Tre minutter med ro.
Fra å jobbe dobbelt hver dag hele uken(inkl lørdag) finner jeg meg selv i underlig tilstand idag. To-dolisten tar jo aldri slutt, men søndagen og den sløvheten den tar med seg minsker hele to-dolisten til det mest grunnleggende et moderne menneske(vel i det minste jeg) trenger på en søndag: lage mat, spise mat, støvsuge, se en serie og spise en appelsin.
Fra studenthverdag og forfatterens forandrelige skrivedøgn er fast jobb noe helt annet. Månedene i Teknisk Ukeblad har ført til at kroppen lytter til hverdagen og nekter å gjøre mye i helgene. Man pusher seg selv gjennom hverdagen, perfeksjoner kunsten med effektivisering og ser mot helgen. I helgen tenker man, da skal jeg rekke å gjøre andre ti tusen forskjellige ting. Men nei da. Kroppen har helt annen plan. Kroppen skal ta det med ro.
Håper kroppen din også tar det med ro i helgen. Og hvis ikke den gjør det, så stopp med det du gjør og hør på den fine sangen. Tre minutter med ro.
Subscribe to:
Posts (Atom)